Proffeventyr på solkysten – men får Caro egentlig kontrakt?
Det regner sidelengs. Vindusviskeren nærmer seg makspuls. Kun flytoget lyser opp på vei til Gardermoen. Det er november. Ganske nitrist. Men vi ser lys i enden av avgangshallen. Vi skal nemlig på samme fly som halvparten av landets pensjonister.
Etter en omfattende innsjekking («Kan de som bruker litt ekstra tid på å ta seg ombord i flyet vennligst komme til skranken nå»), er vi endelig på vei til Malaga, til den spanske solkysten, til Caros nye hjemby Fuengerola – til Costa Del Caro.
Vi badet cirka hver dag.
Utrolig deilig temperatur i vannet…
Vi kan blogge i vei om rødvin, merkelige dyr i klesbutikkene, deilig tapas, rødvin, gatene som vaskes hver eneste dag, strandpromenaden, restauranten vi hadde for oss selv, rødvin, bussen vi hadde for oss selv, og at vi badet i sjøen, men det er jo umulig å komme utenom rødvin.
Neida. Det er selvfølgelig mulig å komme utenom rødvin. Man har da øl.
Man klarer seg uten rødvin.
Nok tull. Saken det er umulig å komme utenom, er selvfølgelig den runde kula vi alle tre har elsket å sparke på siden vi var små, som sørget for at våre veier krysset hverandre og som har gitt oss enormt mye glede i så mange år.
Men du trodde kanskje at Caro hadde lagt opp? At hun var ferdig. Det trodde vi også. Så ble vi med på stadion. Og skjønte at dette var alvor. Caro gjør comeback. Men ikke som keeper…
Vi har kost oss så mye her nede at vi rett og slett velger å ta med Caro hjem til cupfinalehelgen. Hun blir til onsdag, og er å treffe på byen både fredag, lørdag og søndag;) Caro reiser ned igjen til Costa´n på onsdag. Så er det bare å håpe at treneren ikke kansellerer kontrakten fordi hun har vært borte fra et par treninger…
Costa´n er heldig som har verdens beste Caro hos seg<3 Tusen takk for oss. Hilsen Ingrid og Hanne
